Vellet nærmer seg 72 år og det er kanskje mange som kurer på hvordan det hele startet og hva de første hytteeierne hadde av utfordringer. Nedenfor gis det en kort innføring om emnet, samt en forklaring på hvorfor vellet er organisert som det er.
Syret håper dette er opplysende, og faller det i smak kan det komme flere historiske drypp senere.
Fra bratt og steinet li til levende hyttefelt. Båtstøhistorie på fem minutter
I 1951 satte Norsk Skogkontor inn en større annonse i Aftenposten der Båtstøfeltet ble lagt ut for salg. Det var i utgangspunktet 125 parseller, hver med omlag to mål tomt. Prisene varierte fra kr. 5 000 for parseller nærmest sjøen, 4 000 i mellomsonen og 3 000 for de lengst unna sjøen. I tillegg besto feltet av ca 80 mål fellesareal med vannreservoar og strandlinje og øvrig terreng, alt til parselleiernes disposisjon. Videre i annonsen står det: «For å skape et mest mulig vakkert og harmonisk byggefelt, er det bestemt at alle hus som bygges, skal tegnes av arkitekt Esben Poulsen.»
Tilslutt ble det satt opp 11 punkter for regulering av bebyggelsen. Dette var starten. I tillegg ble det bestemt at alle parselleierne måtte være medlem av hyttevellet. Vellet ble stiftet i 1951, og er altså inne i sitt 73. år.
For de fleste som kjøpte tomt, noen kjøpte fler enn en, ble tiden nå fylt av først å etablere et enkelt krypinn for overnatting slik at det ble mulig å få til del to: å reise en liten hytte. Den tjente som overnattingssted under arbeidet med den egentlige hytta. Arbeidet tok mye tid. Det var ikke lørdagsfri så helgene ble korte. Det var heller ikke for de fleste kjørevei til egen tomt og helikoptertransport var en framtidsdrøm. Kreative løsninger måtte derfor til: taubaner ble bygd og bruk av hest på vinterstid var populært, men likevel ble det mange turer med bæring av materialer.
Men hyttene ble reist, og det ble mer tid til å utvikle vellet. De to første større fellesoppgavene var etablering av stier og bygging av et vannverk for levering av sommervann til alle eiendommene. Arbeidet ble ledet av to utvalg: stiutvalget og vannutvalget. Det ble videre etablert utvalg for strendene, et for Nordstranda og et for Sørstranda, og etter hvert som folk tok seg råd til å anskaffe båt måtte et eget båt- og bryggeutvalg opprettes. Til styring av fellesarbeider, dugnader, kom dugnadsutvalget, i dag kalt miljøutvalget. Stiutvalget forsvant med tiden og vedlikehold stier falt inn under dugnadsutvalgets domene.
Etter pioner- elle gründertiden, og da er vi kommet fram til århundreskiftet (pluss – minus), var kommunenes strenge reguleringer forsvunnet, og andre arkitekter en Paulson fikk slippe til. Det medførte at mer frie hytteløsninger. Gamle hytter ble utvidet og bygd om, noen hytter ble revet for å gi plass for mer moderne løsninger, og flere av de ubebygde tomtene ble tatt i bruk. Det siste i så måte er at Frogn kommune nå arbeider med å selge de seks tomtene kommunen eier i Laukdalen.
Store fellesprosjekter i den siste tiden er etablering av veilag. Rundt om i vellet ble gamle stier utvidet til enkle kjøreveier. Veiene gjorde transportdelen av besøket på hytta enklere. Veilagene styres av egne utvalg som ikke er underlagt vellet.
Den største investeringen i nyere tid er likevel etableringen av BVA, Båtstø vann- og avløp. Av skatte- og avgiftsmessige årsaker ble dette selskapet lagt under vellet, men BVA er på de fleste områder en selvstendig organisasjon. Etter mange skuffelser og tilbakeslag ble renseanlegget, omkring 2010, endelig ble tatt i bruk. Nå, i 2023, er det meningen at kommunalt vann vil komme i ledningsnettet. Neste prosjekt er å koble vårt renseanlegg på det kommunale, men det blir en ny historie.
Til daglig fungerer systemet i dag ved at utvalgene setter opp ønskelister for tiltak i et enkelt år, og så fordeler styret ressurser til oppgavene. Sammen med prioriteringer fra vellets styre blir dette vellets handlingsplan. Organiseringen bygger på ideen om å trekke mange inn i prosessene. Den flate strukturen medfører at mange må engasjere seg og ta ansvar for oppgavene.
Ved siden av å koordinere virksomheten og sette opp føringen for driften av vellet, har styret kontakt med kommunen i overordnede saker, men den enkelte andelseier har kontakt med kommunen når det gjelder saker som bare omhandler egen eiendom. Styret har også kontakt med nabovellene, Langebåt og Marikova. Samarbeidet gjelder særlig vedlikehold av Langebåtveien, forholdet til Sommerbutikken og renovasjon.